Visite du Roi de Norvége, 8 juin 1923
Bruxelles
Le musée royal de l’Afrique centrale (néerlandais : Koninklijk Museum voor Midden-Afrika) est un établissement scientifique fédéral belge situé en Brabant flamand à Tervueren, à quelques kilomètres de Bruxelles.
Il trouve son origine en 1897 lorsque la section coloniale de l'exposition universelle de Bruxelles est établie à Tervueren. Ensuite sous l’impulsion du roi Léopold II le musée actuel, intimement lié à l’histoire de la colonisation du Congo par la Belgique est érigé entre 1905 et 1908 sur les plans de Charles Girault inspiré par le Petit Palais. Le musée du Congo, situé au milieu d’un parc somptueux appartenant à la Donation royale est relié à Bruxelles par une double avenue spécialement créée et par une nouvelle ligne de tramway, était à l’origine destiné à éveiller l’intérêt et la curiosité du peuple belge pour ce qui était à l’époque l'« État indépendant du Congo » (1884 à 1908).
Le palais des Colonies, au bout de l'avenue de Tervuren
Après 1908, il devint le musée du Congo belge puis le musée royal de l'Afrique centrale (MRAC) en 1960.
Afin de procéder à d'importants travaux de transformation, le musée est fermé depuis la fin 2013 et ne devrait rouvrir ses portes qu'en 2018.
Het Koninklijk Museum voor Midden-Afrika (KMMA) is een van de elf wetenschappelijke federale instellingen (FWI) in België, gelegen aan de Leuvensesteenweg in Tervuren in het Park van Tervuren, ten oosten van Brussel.
Haakon VII, né prince Charles de Danemark (en danois : prins Carl til Danmark) le 3 août 1872 à Charlottenlund, au palais de Charlottenlund, et mort le 21 septembre 1957 au palais royal d’Oslo, est un roi de Norvège issu de la maison d’Oldenbourg, élu à la suite de la dissolution de l’union entre la Suède et la Norvège.
Haakon VII (Norwegian pronunciation: [ˈhɔːkɔn];[tone?] born Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel; 3 August 1872 – 21 September 1957), known as Prince Carl of Denmark until 1905, was a Danish prince who became the first king of Norway after the 1905 dissolution of the union with Sweden. He reigned from November 1905 until his death in September 1957.
As one of the few elected monarchs, Haakon quickly won the respect and affection of his people. He played a pivotal role in uniting the Norwegian nation in its resistance to the German invasion and subsequent five-year-long occupation of his country during World War II. Regarded as one of the greatest Norwegians of the twentieth century, he is particularly revered for his courage during the German invasion—he threatened abdication if the government cooperated with the invading Germans—and for his leadership and preservation of Norwegian unity during the occupation.
He became King of Norway before his father and older brother became kings of Denmark. During his reign, he saw his father, his brother and his nephew, Frederick IX, ascend the throne of Denmark, respectively in 1906, 1912 and 1947. He died at the age of 85 on 21 September 1957, after having reigned for nearly 52 years. He was succeeded by his only son, Olav V.
Haakon VII (født Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, prins til Danmark og Island 3. august 1872, død 21. september 1957) var Norges konge fra 1905 til 1957. Han ble døpt Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, men gikk under navnet Carl og var prins av Danmark. Han giftet seg 22. juli 1896 med sin kusine Maud Charlotte Mary Victoria av Sachsen-Coburg-Gotha, prinsesse av Storbritannia og Irland (født 26. november 1869, død 20. november 1938).
Han tilhørte fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg. Prins Carl var sønn av kong Frederik VIII av Danmark og prinsesse Lovisa av Sverige, bror av Christian X av Danmark, og sønnesønn av Christian IX av Danmark. Han skiftet navn til Haakon da han ble valgt til Norges konge etter unionsoppløsningen. Carl ble dermed konge i Norge før faren og den eldre broren ble konge i Danmark.
Haakon VII (3. august 1872–21. september 1957) var konge av Noreg frå 1905 til 1957. Etter unionsoppløysinga i 1905 vart det fleirtal i folkerøysting for å tilby den norske trona til han, og Haakon VII vart konge av Noreg den 18. november 1905. Han vart døypt Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, men gjekk under namnet «prins Carl» før han tok det norske kongenamnet Haakon.
Prins Carl var den nest eldste sonen til kong Frederik VIII av Danmark, og yngre bror av kong Kristian X av Danmark. Farfaren var kong Kristian IX av Danmark, medan morfaren var kong Karl IV av Noreg (Karl XV) av Sverige.
I 1896 gifta han seg med syskenbarnet Maud Charlotte Mary Victoria Windsor, som i 1905 vart dronning Maud.[1] Ho var yngste dotter av kong Edvard VII av Storbritannia og Irland.
22. juni, 1906 vart Maud og Haakon krona som det siste kongeparet i Nidarosdomen i Trondheim.[2]
Under den andre verdskrigen frå 1940 til 1945 var kong Haakon i eksil i London. Kongen og kongefamilien vart eit viktig symbol på norsk motstand mot okkupasjonsmakta.
Han vart etterfylgd som konge av sonen sin, Olav.
Albert I (April 8, 1875 – February 17, 1934) reigned as
King of the Belgians from 1909 to 1934. This was an eventful period in the
History of Belgium since it included the period of
World War I (1914 - 1918), when 90 percent of
Belgium was overrun, occupied, and ruled by the
German Empire. Other crucial issues included the adoption of the
Treaty of Versailles, the ruling of the
Belgian Congo as an overseas possession of the
Kingdom of Belgium along with the
League of Nations mandate of
Ruanda-Urundi, the reconstruction of Belgium following the war, and the first five years of the
Great Depression (1929 - 1934). King Albert was killed in a mountaineering accident in eastern Belgium in 1934, at the age of 58, and he was succeeded by his son
Leopold.
Albert Leopold Clemens Marie Meinrad [1] (
Brussel,
8 april 1875 -
Marche-les-Dames,
17 februari 1934),
prins van België, hertog van Saksen, prins van
Saksen-Coburg-Gotha, was van
23 december 1909 tot
17 februari 1934 Koning der Belgen.
Albert Ier, prince de Belgique,
duc de Saxe, prince de
Saxe-Cobourg-Gotha et
héritier présomptif de la
couronne belge (
1905-
1909) est né à
Bruxelles le
8 avril 1875. Il devient le troisième
roi des Belges le
23 décembre 1909, après la mort de son oncle
Léopold II. À partir de la
Première Guerre mondiale, il est surnommé le
Roi Soldat ou le
Roi Chevalier. Passionné d´
alpinisme et auteur de diverses ascensions importantes, il meurt dans un accident d'
escalade à
Marche-les-Dames le
17 février 1934.